tirsdag 19. juni 2012

Neslesuppe



Brennesle er kjempesunt, det inneholder vitaminer, jern, kalium og silicium (kilde). Det kan brukes i te, supper og andre retter der man brukes grøne blader. I tillegg er det helt gratis, bare å plukke i veikanten eller i hagen. Jeg plukket en bærepose med nesle på Sognsvann idag, og lagde min første neslesuppe. Oppskriften er hentet fra Den rutete kokeboken.


1 l. brennesle
5 dl. vann med buljong
2 Ss. smør
1.5 Ss. hvetemel

Brenneslene må først kokes: hell kokende vann på dem og la det stå i ti minutter. Deretter skal de moses med stavmikser. Kok opp buljongen og ha i brenneslen. Varm opp smøret og bland in melet til en jevning som du blander i suppen. La det småkoke i rundt ti minutter. Smak til med salt og pepper og server med brød og egg.


Superenkel mat på en (litt) kald sommerdag!

Rundtstykker med urter

Som nevnt her har jeg visse aversjoner mot å bake. Men noen ganger blir det faktisk sinnsykt bra. Denne gangen ville jeg lage rundstykker med egendyrkede urter.


Jeg lagde to varianter: halvparten av deigen med basilikum og pinjekjerner og den andre halvparten med mynte og sintronskall. Oppskriften er som følger: 

Urterundstykker
 6 dl.  hvetemel
4 dl. rugmel
1 dl. havregryn
3 dl. vann
1 dl. melk (gjerne sur)
15 g.  tørrgjær
3 Ss. smør
1 Ss. sukker
1 Ts. salt

La gjæren heve med 1 dl. lunkent vann og sukkeret. Varm melken med smøret og ha det i vannet, pass på at det ikke er over 45 grader.Deretter er det bare å blande sammen, elte godt og heve lenge. Når deigen har hevet til omtrent det dobbelte tar du den ut og lager en lang pølse som deles i to. Bland forsiktig inn:



1 håndfull basilikum
2 Ss. pinjekjerner

Og i den andre:


1 håndfull  mynteblader
2 Ss.  sitronskall

Når alt er godt blandet inn i deigen kan hver sin del rulles til en pølse igjen og kuttes opp i små biter på størrelse med en barneneve. 



Så er det bare å rulle dem så mye du gidder og legge dem til heving rundt en halvtime. Rundstykkene stekes på 220 grader i rundt 10 min (til de er gyldne). De kan godt pensles med egg eller melk.










lørdag 2. juni 2012

Grønne fingre

I det siste har jeg vært mer opptatt av plantene mine enn eksamen. Jeg har fått tre nye tilskudd (heh) i min plantefamilie:

Bønneplante

Den nærmeste er en chiliplante og den borteste er en tomatplante.

Det blir spennende å se hvordan de blir når de vokser litt mer, forhåpentligvis holder sola seg fremme litt til.


torsdag 31. mai 2012

Baking


Jeg er ikke glad i å bake. Det er noe kjedelig, og kjerringaktig med det. Ikke at det er noe galt med kjerringer, men jeg er ikke helt klar for å bli med i den store hop av ukebladlesende konfirmasjonsbakere helt ennå. Men: baking kan være en genial måte å spare penger på. Ingrediensene koster nesten ingenting (en kilo hvetemel: 10 kr., gjær et par kr. for 25 gram). Dessuten er det tørrvarer som man kan ha i skapet en hel evighet hvis man bare pakker det inn skikkelig. Brød og rundstykker og slikt er kjempefint å lage i store porsjoner som man kan fryse ned. I tillegg kan man bruke diverse rester i bakverk, slik som sur melk, havregryn, nøtter, frukt og urter. Derfor prøver jeg med jevne mellomrom å få meg selv til å like å bake. Det har enda ikke virket, men her er mine tips til de som vil begi seg ut i bakingens verden:


-Bruk forskjellige typer mel.

 Hvetemel blir veldig kjedelig i lengden, bortsett fra i boller. Når man lager rundstykker og brød er det gøy å eksprimentere med ulike typer mel for å få forskjellig smak og tekstur. Prøv deg frem med havregryn. kli og rugmel. Dessuten er det veldig sunt.



 Elt deigen lenge.
Dette er kanskje det kjedeligste med hele bakprosessen, men veldig viktig. I min kokebok står det 10-15 min. men bruk gjerne 20 om du gidder.  Det er ikke nok å bare elte alt sammen, deigen skal være jevn og smidig, det er har alt å si for konsistensen på det ferdige brødet.

- Bruk gjær riktig og hev deigen lenge. 
Det er veldig viktig at deigen får hevet skikkelig. Derfor må man bruke riktig mengde gjær, det står som regel på oppskriften. Det er helle lurt å ta litt for lite, enn litt for mye. I pizzadeig skal det fks. ikke mer enn en spiseskje eller to. Det er viktigere å la deigen heve godt før steking. For at gjæren i det hele tatt skal heve må mamperatur, 37 grader for fersk gjær og 45-50 på tørr. For varmt vann vil drepe gjæren og for kaldt gjør at den ikke hever. Hvis man har i en spiseskje sukker vil det gjøre hevingen bedre, fordi det gir næring til gjæren. Jeg pleier vanligvis å putte tørrgjøren i lunkent vann sammen med litt sukker, og lar det heve i rundt 15 minutter på egenhånd, slik:




Når gjæren har boblet til toppen av glasset kan den puttes i deigen. Husk at den andre væsken som skal i, ikke må være for varm eller kald. For å få et luftigere bakverk kan det være lurt å heve lenger enn det som står i oppskriften. Det gjelder særlig forheving.

























onsdag 30. mai 2012


10 tips for å kaste mindre mat

Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tomm mat som kunne vært spist. Er du en av dem som kaster mye mat? Her enkle tips til hvordan du kan ta bedre vare på maten og spare både penger og miljøet.
  1. Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
  2. Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.
  3. Oppbevar maten din riktig. Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.
  4. Bruk sansene dine. Ikke kast mat selvom den har gått ut på dato. Se, lukt og smak for å sjekke.
  5. Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
  6. Oppbevar rester i tette bokser.
  7. Frys brød som ikke skal spises neste dag.
  8. La torsdag være “Restetorsdag”. Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.
  9. Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad og at bløte tomater kan brukes i en tomatsaus.
Dette er jo faktisk ni tips da, men like gode. Hentet fra http://www.gronnguide.no 

tirsdag 29. mai 2012

I like beans and such

Jeg var litt i tvil om jeg skulle sette denne under supperåd eller ikke. Det er vanskelig å si når en suppe blir en gryte, men denne retten var iallfall godt over i gryteland. 



Det er iallfall noe av det billigste jeg har laget: jeg kjøpte en boks tomater og mais for 10 kr til sammen, de andre ingrediensene var rester og tørrvarer. 

Ingredienser

1
boks hakkede tomater
2.5 dl. kraft med røde linser
2 dl. svart-øye-bønner
1 dl. vann
gul løk
paprika
hvitløksfedd
chilipasta
spisskummen
koriander
brunt sukker
balsamicoeddik

En bra ting med gryter og supper er at man kan bruke grønnsaker som ikke her helt ferske. Denne løken og paprikaen ville ikke gjort seg i en salat: 


Jeg kuttet disse tre opp i små biter og stekte dem i smør, med sukker, krydder og balsamicoeddik.


Når løken var gylden helte jeg i tomatene, og fylte opp boksen med vann (ca 1 dl.) for å få med resten av innholdet. 



Deretter tok jeg i bønnene, som hadde stått i vann natten over. Jeg lot det koke i rundt 30 minutter. Til slutt tok jeg i linser med kraft.















onsdag 16. mai 2012

Suppe med tofu



Ah, jeg har vært på asiatisk supermarked og kjøpt masse rart. Jeg elsker at det dukker opp flere butikker som nesten utelukkende har sør/øst-asiatiske produkter. Denne gangen tok jeg med meg blant annet sushi-former (nok et praktisk problem løst), masse syltet ingefær og tofu. Tofu synes jeg er et mystisk produkt. Det finnes så mange varianter, og jeg skjønner aldri hvilken jeg skal bruke til hva, så det ender med at jeg bare slenger med meg en tilfeldig type. Denne gangen kom jeg hjem med en variant som visstnok skulle være "soft and silky". Jaha. Siden jeg hadde lyst på suppe bestemte jeg meg for å prøve med tofu i, sammen med disse ingrediensene:



1/2 løk
2 vårløk
1/2 chili
1/2 pakke tofu
1 hvitløksfedd
1/3 sitron

Som jeg har nevnt før tar jeg alltid vare på grønnsaksrester til kraft:

Hiv det i fryseren og om noen uker er det nok til å koke opp grønnsakskraft til suppe.

Alle ingrediensene ovenfor ble stekt sammen i rundt ti minutter, og så hevet i en gryte med makaroni, røde linser og (3 dl.) grønnsakskraft. Jeg tok også i mer sitronsaft, for en syrlig smak. Resultat:


Meget velsmakende, selvom tofuen var veldig myk gikk den ikke i oppløsning, og det ble en fin kontrast til pastaen og linsene.