Matkasting

Da jeg så denne artikkelen i Aftenposten fikk jeg lyst til å følge opp tråden fra forrige innlegg. Artikkelen handler mest om hvordan butikkenes 2 for 3-tilbud gjør at det kastes mer mat, fordi folk kjøper mer enn de faktisk klarer å spise opp. Jeg tror mange kaster litt ofte, og ikke er klar over hvor mye det faktisk er til sammen (51 kilo!). I sommer var jeg med på stand mot matkasting med Grønn Ungdom, og det er tydelig at det er noe som engasjerer folk, ingen liker sløsing. Men det holder ikke å skylde på butikkene, alle har et ansvar for å minske matsvinn.

Jeg kaster nesten aldri mat, dette er mine tips:

Planlegg innkjøp

Dette ikke bli sagt mange nok ganger. Hvis du planlegger hva du skal spise noen dager eller en uke framover reduseres matkastingen enormt (sammen med utgiftene). Lag en liste med hva du vil spise til middag på starten av uka, og planlegg innkjøp deretter. Det kan være lurt å planlegge noen enkle retter og noen mer kompliserte, sånn at du ikke ender opp med å stresskjøpe grandis på vei hjem fra jobb. Men notorisk uorganiserte mennesker som meg selv kan det også være lurt å ha endel basisvarer stående.

Lite råvarer, mye langtidsholdbare varer

 Du sparer både penger og miljø på å kjøpe inn råvarer og lage mat  fra bunnen av. Men problemet med råvarer er at de holder seg dårlig. Derfor lønner det seg å kjøpe inn bare akkurat det du skal brukr, ikke en kilo paprika fordi det er så billig og jeg kan sikkert bruke det til noe. Den paprikaen blir garanert stående innerst i kjøleskapet til den er grønn og lodden. 

Det som derimot er bra å kjøpe litt ekstra av er langtidsholdbare varer, som hermetikk og tørrvarer. De kan stå lenge og brukes med rester eller råvarer som holder på å bli dårlige.

Ta vare på maten

Lær deg å ta vare på maten på en fornuftig måte. Pakk inn pålegg, ta middagsrester i plastbokser, frys ned, eller hermetiser. Det er viktig at kjøleskapet er kaldt nok, og ikke pakk alt av grønnsaker inn i plast, da blir de fort fuktige og mugne. Etterkrigsgenerasjonen har dette nærmest som en ryggmargsrefleks, men vi som er unge i dag er dessverre vant til å bare kaste og kjøpe nytt. 

Noe jeg ofte gjør hvis jeg ser det er mat i kjøleskapet vi ikke får spist opp, er at jeg lager noe av det, og fryser ned. Gamle tomater kan brukes til tomatsaus, og grønnsaksrester er bra til kraft.

Lukt og smak, ikke dato

 Mennesker har gode sanser, nettopp for at vi skal kunne skille mellom mat som er spiselig og mat som er bedervet. Matprodusentene har strenge regler å forholde seg til, som gjør at datomerkingen gjerne er lenge før produktet faktisk blir dårlig. Dessuten tjener de jo faktisk penger på at forbrukerne ikke rekker å spise opp maten, og må kjøpe ny. Butikkene kaster gjerne maten flere dager før holdbarhetsdatoen har gått ut. På standen jeg var med på, på bildet ovenfor, er all maten innenfor eller samme dag som holdbarhetsdatoen. Alt sammen ble funnet i en container utenfor butikken.

Det er imidlertid lurt å være obs på forskjellen mellom best før og siste holdbarhetsdag. Hvis det står siste forbruksdag bør det som regel ikke spises etter den datoen, men de fleste varer har best før-merking, og da er det bare å bruke sansene for å prøve seg fram. Du smaker fort om melka er sur!

Lær deg å lage noe spiselig av nesten alt 

Mmm, gammel makaroni

Denne sier seg selv egentlig, hvis du har flere retter i reportoaret er det lettere å lage noe av alt det rare du har i kjøleskapet. Se til andre kulturer, ikke alle spiser brød til frokost, lunsj og kvelds, kanskje du kan lage en risrett eller en omelett til et måltid? Jeg prøver å gjøre det til et mål å få tømt kjøleskapet med jevne mellomrom. Noe som bringer meg videre til neste punkt:

Kjøp lite og bli sulten

Ok, det er halveis på spøk, men bare halveis. De fleste som har studert eller levd på lite budsjett har vel opplevd å sitte sultne og vente på neste studielån/lønning. Det er kjipt, men du blir veldig kreativ av å være sulten! Og plutselig virker den ostebiten veldig fristende sammen med litt pasta og ansjos. Hvis du følger noen av tipsene ovenfor vil du kanskje oppleve å sitte med et nesten tomt kjøleskap. Istedenfor å dra på butikken er det en god anledning til å prøve å lage noe av det du har. Hvem vet, kanskje du ender opp med en fantastisk ny rett? I verste fall blir du litt mettere.

Dyrk selv!

Omgå hele systemet og dyrk din egen mat. Det er vanskeligere å kaste noe du har slitt for å få fram, og du slipper noe svinn på veien.