Balkongjordbær

Endelig har markjordbærplanta som henger ut fra balkongen fått bær! 

Og hagen da?

Mesteparten av plantene mine er nå plantet ute. De eneste som står inne er de som ikke tåler norsk sommer så godt, paprikaene, tomaten og basilikumen.
Her i studentbyen jeg bor nå er det felles grøntarealet, og jeg har vært frekk nok til å grave opp blomsterbed utenfor vår leilighet. Geriljagartner på lavt nivå!

Her er det ene bedet. Jeg har en jorbærplante og bønneplante til venstre. De små spirene er ruccola, og helt til høyre er det rødbetspirer. Veldig spent på om de kommer opp, ifjor var det ingen suksess. Under plastlokket er det en cherrytomatplante, den trenger litt ekstra beskyttelse mot vær og vind.

Bønneplanten ser sykt trist ut, den taklet ikke overgangen fra vinduskarm til uteliv så veldig godt.

Ruccula! Gleder meg til å gå ut i bedet og høste frisk salat.

Synes ikke så godt, men her er det noen løker på vei opp.

Cherrytomatplante + rødbetspirer.

Her er persilleplanten som jeg plantet ifjor. Persiller er toårige, det siste året blomstrer den. Satser på å få frø fra denne i år.

Ved siden av er kattemynten. Den truet med å ta over bedet helt, så jeg klippet den ned og hengte bladene til tørk inne:

Har hørt at tørket kattemynte kan brukes i te. Noen som har prøvd?

Agurkplanten har fått plass i vaskeburet, der kan den vokse oppover gitteret. 

Skvallerkålpesto

Forrige uke lagde jeg skvallerkålpesto. Skvallerkål er vel mest kjent som ugress, men den kan brukes i mat. Lukten minner litt om selleri, og bladene til planten kan brukes til det meste som spinat kan brukes til. Den har vært brukt som urtemedisin siden middelalderen, og inneholder mye C-vitamin. På rolv.no og her er det mer informasjon. Og det finnes mengder av den, jeg plukket herfra, like ved der jeg bor.

Pestoen lagde jeg som vanlig, bare med skvallerkål istedenfor basilikum. Jeg lagde det på øyemål, men det skal være ca. dobbelt så mye skvallerkål som nøtter. 

Skvallerkål

Cashewnøtter (eller pinjekjerner)

1 bit Parmesan

1/2 dl. Olivenolje

1 båt hvitløk

1/2 sitron

salt og pepper

Skyll skvallerkålen godt og skjær av stilkene. Ha bladene, cashewnøtter, parmesan, hvitløk og olje i en kjøkkenmaskin og bland sammen til alt er finkuttet. Press sitronen og smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Pestoen var veldig god på pizza, og kan brukes til dressinger eller bare på brødskiva. Den holdt seg ikke så lenge i kjøleskapet, men jeg brukte lite sitronsaft, om man tar mer vil den holde seg lenger, kanskje 2-3 dager. Det går også ann å fryse den ned.

Krydder!

Oisann, over en måned siden jeg skrev sist! Har vært opptatt med å nyte det fine været, og se plantene gro, antar jeg.

Bønneplantene vokste som bare det, og tok nesten over vinduskarmen, før jeg fikk overlevert dem til Blindern studenthage, der de får utfolde seg fritt (mer om det senere).

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge, nemlig å  fikse balkongkasse med krydderplanter. De fleste plantene min står ute i bedet, men det er greit å ha krydderplantene nærme kjøkkenet, så kan jeg bare klippe det jeg trenger til maten. Slik ble det:

Her er det oregano, gressløk, persille og timian, pluss at jeg har sådd dill og karve. Den som henger under der er en markjordbærplante som har overvintret.

Urban farming

Jeg har jo min egen pittelille "urban farm" med prosjekt kjøkkenhage her i vinduskarmen. Urban farming er en voksende bevegelse verden over, som dukker opp i mange forskjellige former og størrelser.
Her er en liste over 10 kule urban farming prosjekter.
Dette er min personlige favoritt: A guerilla gardener in South Central LA, om en mann som startet et hageprosjekt i et fattig nabolag i LA, der folk ikke har tilgang på frukt og grønt.

Urban farm på en tidligere øde tomt i Brooklyn, New York. link

Kålruletter og litt om krydderier

Kål er konge! I sesongen får man kjøpt et kålhode for 3 kr. kiloen, det gir masse mat for pengene og det er produsert i Norge, og dermed relativt kortreist.

 

Problemet er kanskje å finne på noe å lage når man sitter der med et par kålhoder som begynner å krølle seg i kjøleskapet.

Jeg har tidligere skrevet om boka Husmannskost av Tom Victor Gausdal.
I den er det selvsagt mange oppskrifter med kål. Hvis man først skal lage mat med norske råvarer kan det være lurt å se til gamle, norske tradisjoner.

Tidligere var mitt største ankepunkt mot typisk norsk mat at det var så kjedelig. Smakløst og tørt sammenlignet med krydret italiensk, kinesisk eller indisk mat. Nå har jeg forandret mening.

For det første er det vi i Norge kjenner som "typisk italiensk" mat ganske langt unna det de faktisk spiser i Italia. Italiensk pizza er bare en liten del av Italias mattradisjon, og fredagstacoen har lite å gjøre med Mexico. Den utenlandske maten vi får her i Norge er ofte en bastardisert, oppsaltet versjon av den opprinnelige retten.

For det andre har nordisk mat en rikere kryddertradisjon en mange tror. Dill, oregano, ingefær, kanel, nellik, pepperrot og gressløk er alle kryddere som har blitt dyrket her eller importert hit siden middelalderen. Felles for det nordiske kjøkken er imidlertid at krydrene brukes med måte, og at smaken på råvarene står i fokus. Dette var ikke noe gourmetopplegg fra våre forfedre, krydder var kjempedyrt.

Mye norsk mat i dag lages av halvfabrikata, eller med "sunne" oppskrifter med lite fett og salt, slik at maten virkelig blir smakløs.

Disse kålrulettene inneholder litt fersk, hakket ingefær (jeg fikke ikke tak i allehånde) og det utgjør hele forskjellen. Kål er jo egentlig kjempegodt, når det får følge av kjøtt, fett og krydder!

Kålruletter (fra Husmannskost)

16 store kålblader

500 g. kjøttdeig

salt

3 Ss brødrasp

1 Ss finhakket løk

3 dl. melk

nykvernet sort pepper

1 knivsodd hver med ingefær og allehånde

Kålbladene forvelles i salt vann og avkjøles.

Bland alle ingrediensene til farsen .

Pakk farsen inn i kålbladene som en konvolutt.

Legg i en form og stek på 170 grader i 20-25 minutter.

Jeg serverte med potetmos med løk og chili, seterrømme og medisterkake.

Scones med parmesan og brokkoli

Jeg hater å bake, men her om dagen overrasket jeg meg selv og lagde scones. Scones er litt enklere, og litt mindre grisete enn å bake rundstykker, og man kan være kreativ med smaktilsetning. Jeg fulgte oppskrift fra den rutete kokeboken, og la til revet parmesan og rå, oppkuttet brokkoli:

Mini-bakeassistent. Ikke obligatorisk, men anbefalt.

 Scones

8-9 dl. hvetemel

1/2 ts. salt

4 ts. bakepulver

100 g. smør

4 dl. kefir (eller annen surmelk)

1/4 brokkoli

1/2 dl. revet parmesan

Kutt opp brokkolien i småbiter og riv osten. Bland alt det tørre i en bolle. Smuldre i smøret med hendene til det er grynete. 

Bland i kefiren og elt raskt sammen. 

Klapp deigen flat, men ikke helt.

 

Sconesene kan lages som små boller, eller litt større leiver. For å lage de små bruker du et shotteglass eller lignende.

 Jeg lagde begge deler, for å bruke all deigen.

Stek på 250 grader i rundt 12 minutter.

Sconesene smaker veldig godt med smøreost.