onsdag 11. desember 2013

Salat med pæreskinke og mango

Med resten av pæreskinka fra forrige innlegg lagde jeg en salat. Det er godt med litt lettere mat etter tung julemat, synes jeg. Denne er litt spicy, så den får fart på fordøyelsen.


Salat
1/2 pæreskinke
1/2 salat (kinakål, eller annen)
1 mango
1 fennikel
2 vårløker
peanøtter

Dressing
1 dl. tropisk jus
1 dl. nøytral olje
1 lime
1/4 chili
1hvitløksbåt
2 ts. sukker


Fennikelen skal bakes i ovnen med litt salt og olje, på 200 grader til den er gylden og litt sprø i kantene.


 Imens blandes dressingen: hakk hvitløk og chili og ha oppi et glass med jus, olje og presset lime. Smak til med sukker.



 Hakk grønnsakene inkludert fennikelen og kutt mangoen og skinka i terninger. Knus peanøttene lett.


Ha i dressingen og bland alt. Jeg hadde også i litt pastarester for å få det mer mettende. Ris eller andre middagsrester kan også brukes.



mandag 9. desember 2013

Kokebokanbefaling



Dette er en kokebok vi har brukt mye i det siste: Norsk husmannskost av Tom Victor Gausdal. Den inneholder tradisjonelle norske oppskrifter, alt fra puspas og sildesuppe til grøt og tilslørte bondepiker. Ikke alt kan kanskje kvalifisere som 'husmannskost', men felles for alle oppskriftene er det er ikke noe fiksfakseri, råvarene kommer godt frem i hver rett.  Det er nok endel mat de fleste vil kjenne igjen, men også endel rariteter. Kokeboken vant Gourmand World Cookbook Awards i 2006, derav undertittelen "verdens beste kokebok".

Helnorske oppskrifter er vanskelig å finne, ofte virker det som om nordmenn skjemmes litt over egen matkultur, vi velger heller å spise noe semi-italiensk med pesto på enn lapskaus. Denne boken tar derimot utgangspunkt i maten som bestemoren din spiste når hun var liten. Og det blir godt!
Oppskriftene passer nok ikke for glutenvegrere eller folk med fett-fobi, her er det masse potet, brød, grøt og H-melk, og olivenolje er ikke å se. Men husmennene var vel aldri spesielt opptatt av slanking.

Det eneste jeg har å utsette på boken er at noen av oppskriftene kan være litt upresise. Ikke noe stort problem, men man må følge litt ekstra med på om suppa blir for tynn, eller om det er nok jevning, så det kreves at man er litt erfaren med matlaging fra før.

Denne kokeboken er en super julegave til matinteresserte som vil lære mer om norsk matkultur.

søndag 8. desember 2013

Surkål

Jeg hadde faktisk aldri laget surkål før, enda det er en av mine absolutte julefavoritter. Og det verste  er at jeg har lenge gått rundt og irritert meg over at det er så vanskelig å få brukt opp en hel kål.. Jaja, det er iallfall dødslett å lage!

Her sammen med kokt pæreskinke, potet og løksaus.


Surkål


1
kålhode (ca. 750 g.)
2-3 dl. vann/kraft
1 ts.  karve
1 ts. salt
1 Ss. eddik
1 ts. sukker


Kutt kålen i strimler og ha i en gryte lagvis med vann og karve. Hell over vann eller kraft. Kok opp og la småkoke til den ser surkålete ut, ca. 45 minutter. 

Pæreskinka er bare kokt i 40 minutter og skåret opp, så det er ikke noe spennende. Kokevannet brukte jeg som kraft til løksausen:


Løksaus

1 middels løk
1 Ss. smør
1-2 Ss. mel
2-3 dl. kraft

Stek løken gylden i smøret. Ha i mel og lag jevning. Rør ut med kraft, og la koke opp.



torsdag 21. november 2013

Where do I sign up?

Apprpos matkasting liksom:



http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hedmarking-vil-gi-bort-7500-hons-til-studenter-7374467.html


onsdag 20. november 2013

Matkasting



Da jeg så denne artikkelen i Aftenposten fikk jeg lyst til å følge opp tråden fra forrige innlegg. Artikkelen handler mest om hvordan butikkenes 2 for 3-tilbud gjør at det kastes mer mat, fordi folk kjøper mer enn de faktisk klarer å spise opp. Jeg tror mange kaster litt ofte, og ikke er klar over hvor mye det faktisk er til sammen (51 kilo!). I sommer var jeg med på stand mot matkasting med Grønn Ungdom, og det er tydelig at det er noe som engasjerer folk, ingen liker sløsing. Men det holder ikke å skylde på butikkene, alle har et ansvar for å minske matsvinn.


Jeg kaster nesten aldri mat, dette er mine tips:

Planlegg innkjøp

Dette ikke bli sagt mange nok ganger. Hvis du planlegger hva du skal spise noen dager eller en uke framover reduseres matkastingen enormt (sammen med utgiftene). Lag en liste med hva du vil spise til middag på starten av uka, og planlegg innkjøp deretter. Det kan være lurt å planlegge noen enkle retter og noen mer kompliserte, sånn at du ikke ender opp med å stresskjøpe grandis på vei hjem fra jobb. Men notorisk uorganiserte mennesker som meg selv kan det også være lurt å ha endel basisvarer stående.

Lite råvarer, mye langtidsholdbare varer
 Du sparer både penger og miljø på å kjøpe inn råvarer og lage mat  fra bunnen av. Men problemet med råvarer er at de holder seg dårlig. Derfor lønner det seg å kjøpe inn bare akkurat det du skal brukr, ikke en kilo paprika fordi det er så billig og jeg kan sikkert bruke det til noe. Den paprikaen blir garanert stående innerst i kjøleskapet til den er grønn og lodden. 

Det som derimot er bra å kjøpe litt ekstra av er langtidsholdbare varer, som hermetikk og tørrvarer. De kan stå lenge og brukes med rester eller råvarer som holder på å bli dårlige.

Ta vare på maten



Lær deg å ta vare på maten på en fornuftig måte. Pakk inn pålegg, ta middagsrester i plastbokser, frys ned, eller hermetiser. Det er viktig at kjøleskapet er kaldt nok, og ikke pakk alt av grønnsaker inn i plast, da blir de fort fuktige og mugne. Etterkrigsgenerasjonen har dette nærmest som en ryggmargsrefleks, men vi som er unge i dag er dessverre vant til å bare kaste og kjøpe nytt. 

Noe jeg ofte gjør hvis jeg ser det er mat i kjøleskapet vi ikke får spist opp, er at jeg lager noe av det, og fryser ned. Gamle tomater kan brukes til tomatsaus, og grønnsaksrester er bra til kraft.

Lukt og smak, ikke dato
 Mennesker har gode sanser, nettopp for at vi skal kunne skille mellom mat som er spiselig og mat som er bedervet. Matprodusentene har strenge regler å forholde seg til, som gjør at datomerkingen gjerne er lenge før produktet faktisk blir dårlig. Dessuten tjener de jo faktisk penger på at forbrukerne ikke rekker å spise opp maten, og må kjøpe ny. Butikkene kaster gjerne maten flere dager før holdbarhetsdatoen har gått ut. På standen jeg var med på, på bildet ovenfor, er all maten innenfor eller samme dag som holdbarhetsdatoen. Alt sammen ble funnet i en container utenfor butikken.

Det er imidlertid lurt å være obs på forskjellen mellom best før og siste holdbarhetsdag. Hvis det står siste forbruksdag bør det som regel ikke spises etter den datoen, men de fleste varer har best før-merking, og da er det bare å bruke sansene for å prøve seg fram. Du smaker fort om melka er sur!

Lær deg å lage noe spiselig av nesten alt 

Mmm, gammel makaroni

Denne sier seg selv egentlig, hvis du har flere retter i reportoaret er det lettere å lage noe av alt det rare du har i kjøleskapet. Se til andre kulturer, ikke alle spiser brød til frokost, lunsj og kvelds, kanskje du kan lage en risrett eller en omelett til et måltid? Jeg prøver å gjøre det til et mål å få tømt kjøleskapet med jevne mellomrom. Noe som bringer meg videre til neste punkt:

Kjøp lite og bli sulten

Ok, det er halveis på spøk, men bare halveis. De fleste som har studert eller levd på lite budsjett har vel opplevd å sitte sultne og vente på neste studielån/lønning. Det er kjipt, men du blir veldig kreativ av å være sulten! Og plutselig virker den ostebiten veldig fristende sammen med litt pasta og ansjos. Hvis du følger noen av tipsene ovenfor vil du kanskje oppleve å sitte med et nesten tomt kjøleskap. Istedenfor å dra på butikken er det en god anledning til å prøve å lage noe av det du har. Hvem vet, kanskje du ender opp med en fantastisk ny rett? I verste fall blir du litt mettere.

Dyrk selv!

Omgå hele systemet og dyrk din egen mat. Det er vanskeligere å kaste noe du har slitt for å få fram, og du slipper noe svinn på veien.











mandag 18. november 2013

Litt luksus og litt rester

I utgangspunktet vil jeg alltid vite hva som er i kjøleskapet før jeg drar på butikken. Det er en lur måte å unngå å kjøpe for mye. Hvis jeg kjøper en salat fks., men allerede har en halv en i kjøleskapet er det gode sjanser for at den ene blir liggende og ikke blir spist opp før den må kastes. Og det liker vi ikke!

Sånn ser kjøleskapet vårt ut: lite råvarer, noe pålegg, og mye sauser og smakstilsetninger med lang holdbarhetstid.




Men noen ganger drar jeg bare innom butikken uten å ha helt koll på hva som er hjemme, og noen ganger er det lammeskank for halv pris på ICA som bare venter på å bli laget på å bli braisert i øl med løk og selleri. Og da velger jeg å heller kjøpe inn litt for lite og se om det er noe som allerede er i kjøleskapet som kan brukes.

Denne gangen ble tilbehøret potet- og persillerotmos med en smørklump, og salat av en litt trist tomat, et slitent kålhode og løk. Alt var ting som allerede lå i kjøleskapet. Hadde jeg ikke brukt det, måtte det kanskje ha blitt kastet noen dager etter.



Ølbraisert lammeskank
2 lammeskanker
1/5 dl. mørkt øl
1 løk
1 stangselleri
1 laurbærblad
1 hvitløksfedd
frisk persille
timian
salt og pepper

(Oppskriften er en modifisert versjon av denne)

Brun lammeskankene i olje i en gryte. Ta dem til side og stek hakket løk og selleribiter i gryta. Når løken er gylden tas skankene tilbake i gryta. Hell på ølen, og ha på 0.3 dl vann, eller den mengden som skal til for å at de er nesten dekket. Kok opp, og la småkoke under lokk i 1.5 timer eller lenger. Hvis det er for mye kraft (is there such a thing..?) eller den er svak, kan den kokes inn en halvtimes tid uten skankene, men jeg trengte ikke det. 

Mos
4-5 poteter
1 persillerot
1 Ss creme fraiche/rømme/smør
salt og pepper 

Skrell potetene og persillerota, og kok dem møre. Mens de er varme moses de med en rotmoser. Vend inn valgte meieriprodukt og salt godt.

Server lammeskankene på en seng av potetmos med rikelig kraft og selleri. Lag en salat av det du har i kjøleskapet med en god vinagrette. Restemat trenger ikke være nitrist. :)








tirsdag 5. november 2013

Hei

Har vært relativt stille fra meg i det siste fordi jeg har fått barn, faktisk. Hei Embla!


Derfor har det blitt endel mindre tid til å lage avansert mat og dyrke tomater og sånn, og ihvertfall å ta bilder og skrive om det. Men nå som ting har stabilisert seg litt mer her så håper jeg å få lagt ut noen oppskrifter og greier snart.

Noen dager før fødselen lagde jeg hermetisert tomatsaus. Det kom godt med når vi kom tilbake fra sykehuset og prøvde å venne oss til den nye hverdagen. Her er oppskrift:



Tomatsaus

4 bokser med tomat
2 løk
6 fedd hvitløk
1 raspet gulrot
1 boks tomatpure
1 Ss sukker
oregano
basilikum
salt og pepper
chili etter smak

Finhakk løk og hvitløk og stek gyllent i pannen. Ha i tomat og gulrot. Kok opp og la småputre i t minutter. Rør ut tomatpure for å få sausen tykkere. Smak til med krydder.

Ganske standard tomatsaus. Men så..! 

Sausen helles på sterile glass, nesten opp til kanten (steriliser glass, lokk og strikk i kokende vann). Hygiene er kjempeviktig her, du vil ikke ha botulisme. Ha deretter glassene i en kjele med vann, vannet skal dekke glassene helt og gå 3 cm. over. Det er lurt å ha et kjøkkenhåndkle i bunn for å unngå knusing. Koketid avhenger av hva du skal hermetisere, kjøtt skal fks. koke lenger enn syltetøy, og størrelsen på glassene. Jeg fulgte "Den rutete kokeboken" og anslo koketiden til 1.5 time på 85 grader. 

Når koketiden er over skal lokket være forseglet, det kan testes ved å prøve å åpne dem. Om lokket sitter så hardt at du må ta i skikkelig er det forseglet. Ett av mine glass ble ikke skikkelig forseglet pga. en dårlig låsemekanisme, da satte jeg det i kjøleskapet og spiste sausen neste dag. Hvis de er skikkelig hermetisert kan de settes i kjelleren eller et kaldt rom. Innholdet holder seg sannsynligvis over en atomvinter.